Joey Barton, Nietzsche og Jesus

Joey Barton (fotballspiller i England) har over 1 000 000 følgere på Twitter.

Barton er en hyppig tvitrer. Det som er interessant er at han er noe av en “forkynner” også. Han har blant annet ved flere anledninger sitert Nietzsche til sin skare. (Nietzsche er mannen bak, blant annet, sitatet “Gud er død”.)

Via Twitter har jeg fått vite at Joey Barton ikke har noe til overs for organisert religion, men at han likevel er åpen for åndelighet…

Det får meg til å lure.

Nietzsche. Hvordan vet vi at han har sagt “Gud er død”? Hvordan vet vi at han i det hele tatt har levd?

Kanskje tenker du at det er idiotiske spørsmål. Vi kan jo bare gjøre et enkelt søk på Google, så får vi opp massevis av kilder som forteller oss at Nietzsche både har levd og at han har sagt “Gud er død”. Vi kan til og med se bilder av Nietzsche.

Det fins altså tilstrekkelige og troverdige kilder til Nietzsches liv.

Så langt er jeg med.

Hva med eldre kilder? Hva med de fire Jesus-biografiene? (Evangeliene)

Det fins et overveldende kildemateriale. (Ingen andre antikke dokument er i nærheten.)

Tilstrekkelige kilder til å bekrefte at Jesus har levd finnes, både i Bibelen og utenfor.

Troverdige? Ja. At det skjer “overnaturlige” ting diskvalifiserer ikke automatisk troverdighet. Fins det en Gud, kvalifiserer det for at overnaturlige ting kan skje.

Greia er denne:

Det funker ikke, som både Joey Barton og andre gjør, å avvise kristen tro som tull fordi en tror at Bibelen er eventyr og myter.

Jeg skal ikke prøve å overtale deg til å begynne å tro på Gud og Jesus og Bibel og alt det andre.

Utfordringen er å sjekke ut kildematerialet for deg sjøl. Du kan rett og slett ikke vifte det unna med “myte” eller “eventyr”. Det holder ikke.

Skal du avvise Jesus, må du i alle fall vite hva du avviser.

(Sjekk ut for eksempel “Kristen med god grunn” (Gustavsson), eller “The Historical Reliability of The Gospels” (Blomberg)).

Hemmelig eller Hellig?

”Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort kommer ikke Talsmannen til dere.” – Jesus.

Talsmannen, aka Den Hellige Ånd. For ei tid tilbake delte jeg noen tanker om Han, (ja, Han. For Den Hellige Ånd er også Gud, på lik linje med Faderen og Sønnen).

“Hos hver enkelt gir Ånden seg til til kjenne slik at det tjener til det gode.”  (1.Kor 12:6)

Jeg har ingen intensjon om her og prøve å forklare hvem Den Hellige Ånd er. Jeg har bare lyst å løfte fram Gud Den Hellige Ånd, fordi jeg mistenker at Han av og til blir mer en ukjent, hemmelig ånd, enn en kjent, Hellig Ånd. (Det kan i alle fall oppleves slik i mitt liv.)

Jesus sier at det er til det beste for oss at Han blir tatt opp til himmelen, fordi da kan Ånden bli gitt oss. Det må jo bety noe for oss i dag.

“For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.” (Fil 2:13)

Jeg har så lett for å se på egen utilstrekkelighet, egne begrensninger, egne ressurser. HELDIGVIS er det er ikke vår kraft, vår vilje, eller vårt eget ”gode” hjerte som gjør oss i stand til å tjene Gud. Det er Gud som er virksom, i oss. Det er Den Hellige Ånd som kjenner dybdene i Gud og som stadig vil fornye vårt indre menneske og istandgjøre oss til å leve et liv verdig evangeliet.

Jeg trur grunnen til at du og jeg lengter etter Gud, at vi sørger over synd, ikke klarer slå oss til ro med lunkne kristenliv og stadig tørster etter Jesus, det er Den Hellige Ånd.

“For jeg har arbeidet mer enn noen av dem (apostlene), det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.” (1.Kor 15:10)

Når vi merker at våre kristne søsken lever på en måte som peker på Jesus, da skulle vi anerkjenne Åndens verk i hverandre og slik bygge hverandre opp i Kristus. Hvorfor skulle vi bli forundret over at Den Hellige Ånd, som Jesus faktisk lovte skulle bli gitt den som tror og er døpt, virker i oss? Den Hellige Ånd både kan og vil virke i den som tror.

Javel, kanskje var det “lite” sett med menneskers øyne, det du gjorde og kanskje er det ikke så “ofte” det skjer. Men så er det heller ikke vår oppgave og selv skape åndens frukt i eget liv. Vårt kall er å følge Jesus (eller sagt med andre ord, ”leve i Ånden” (Gal 5:16ff)).

La oss anerkjenne Guds verk ved Den Hellige Ånd, i hverandre og i eget liv. La oss leve ved Ånden så vi kan bli glad i Jesus, bli likere Jesus og leve liv som dufter av Jesus.

”For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.” (2.Tim 1:7)

Jeg trenger stadig å bli minnet på det. Kanskje du også;

Vi har ikke fått en hemmelig ånd, vi har fått Den Hellige Ånd.

God søndag!

slideshow

“I believe in Christianity as I believe that the sun has risen. Not only because I see it, but because by it I see everything else.” – C.S Lewis.

Lewis sitt sitat får meg til å tenke tilbake noen år, til en Nepal-tur vi hadde. Før soloppgang reiste vi opp over et dalføre nær byen Pohkra og inntok orkesterplass for å se sola bryte gjennom skylaget under oss. Det gikk et gisp gjennom gjengen, da det bak oss kom til syne en svær fjellkjede, med topper på over 7000m.

Fjellkjeden hadde vært der hele tida, men ikke før sola skinte på toppene, kunne vi se det majestetiske skaperverket.

“Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.” (Sal 19:2)

This slideshow requires JavaScript.

Bildene er tatt i forbindelse med en tur til Nepal.

“Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen.” (Sal 8:2)

Lykke – i selvrealiseringens tidsalder

I det nyttårsrakettene lyste opp himmelen rundt meg for ei ukes tid siden, kom jeg til å tenke på pastordattera Katy Hudson. I 2001 ga hun ut et lovsangsalbum. Nesten ti år seinere ga Katy ut albumet Teenage Dream, gjennom artistnavnet Katy Perry…

Egentlig var det låten Firework fra Teenage Dream jeg tenkte på, der jeg så nattehimmelen eksplodere i farger og sprak. Kul sang!

”You´re original, cannot be replaced” – Firework

Firework er en sang om håp. Ord om håp til den som føler seg verdiløs, til den som føler livet er uten mål og mening, til den som holder på å gi opp og den som har gjort det. Ingen skal måtte kjenne på at en bare tar opp plass. Motgang, livets stormer og stengte dører skal ikke få hindre livslykken. Etter stormen kommer regnbuen. Stengte dører kan åpnes. Budskapet er gjennomgående: ”du er verdifull, det fins håp.”

“Det er jo en fin tanke, men stemmer det med virkeligheten?”

“There´s a spark in you – you just gotta ignite the light and let it shine”
– Firework

Det er en gnist i deg. Du må bare tenne lyset og la det skinne. Det fins en iboende magi/kraft/energi i deg, som bare venter på å bli forløst ved at du gjør det du aller helst vil. Det er håpsbudskapet Katy Perry forkynner til den fortvilte.

Det er jo en fin tanke, men stemmer det med virkeligheten? Er det sant?

Budskapet er ikke unikt for tiden vi lever i. Ukeblad, aviser, filmer og TV-serier forteller ofte det samme. Kanskje lever vi i ”selvrealiseringens tidsalder”, hvor lykke i stor grad avhenger av oppfyllelsen av egne (egoistiske?) ønsker.

“Julaften for 2000 år siden eksploderte nattehimmelen utenfor Betlehem i skinnende lys og jubel”

Jesus gir oss hint om noe annet i Bergprekenen, der han kaller den lykkelige ”salig” og med det løfter lykke til et himmelhøyt nivå. Julaften for 2000 år siden eksploderte nattehimmelen utenfor Betlehem i skinnende lys og jubel. Guds herlighet lyste og engelen forkynte:

”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren…Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»  (Luk 2:10-11,13).

Vi er verdifulle for Gud. Det er sannelig håp. Evig lykke er å finne, ikke i oss selv, men i Han som ble født julenatt. Han er hele verdens håp, Jesus Kristus.

(andakt fra i iTro.no)

Livgivende stillhet

Fikk du sett Home Alone i jula? Herlig film. Ser du for deg den scenen, da familien plutselig våkner og finner ut at de nesten har forsovet seg til ferien? Kaos oppstår. De spurter og kaver rundt før de endelig får samlet alle mann i bilene til flyplassen. Tror de. Vår venn Kevin våkner til et hus fylt av en øredøvende stillhet…

Jeg syns livene våre kan minne litt om de til familien McCallister. Jeg stresser av gårde fra A til B, uten at jeg helt vet hvorfor. Fra en greie til neste. Fra juleselskap til juleselskap. Aktivitet til aktivitet.

Når var siste gang du, for eks, satte deg ned i en god stol for å gjøre absolutt ingenting? Ingen bok, ingen PC, ingen fjernkontroll eller mobil – bare du og stolen.

Kanskje vi skulle prøve det en gang, du og jeg. Sette oss ned. Trekke pusten dypt. Kjenne på siste rest av juleeim i stua – lytte til stillheten fra det nye året.

Og kanskje, kanskje vil vi til og med kunne oppdage noe mer…

I begynnelsen. Helt i begynnelsen talte Gud og universet ble til. Før det var ingenting til. Gud skapte ex nihilo (av intet, av ikke-noe), sier teologene. Sol, stjerner, vekster, fjell, levende skapninger – i begynnelsen var det ikke-noe, så talte Gud og det ble noe. For en røst!

”Ordet ble menneske”, sier Johannes (Joh 1:14). Jesus kom til jord. Han som i begynnelsen var hos Gud, som alt ble til ved, Han som er Gud, han ble menneske.

Da Jesus gikk blant oss for nesten 2000 år siden, ble ikke-seende seende og ikke-gående ble gående, ikke-friske ble friske, ikke-talende ble talende. Og da Jesus ropte inn i graven til døde Lasarus, kom han ut, lys levende. Døden kunne ikke holde på ham i møte med Jesu ord (Joh 11).

Da proften Elia fikk møte Gud, får vi vite at Gud ikke i stormen, ikke i jordskjelvet og heller ikke i ilden. Gud var å finne i en ”skjør stillhet” (1.Kong 19).

Skjør stillhet. Smak litt på uttrykket. Visst kan Gud kan nå oss gjennom voldsomme stormer, rystelser og branner, men kanskje er det slik at vi vanligvis, som Jesus selv gjorde, trenger å trekke oss tilbake fra larmen, og søke Gud i stillheten.

Gud kan skape noe av ikke-noe i våre liv. Tro, håp, kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Vi trenger å høre ham.

Støyen, jaget og maset i livene våre, kanskje er det for ørene (og hjertene) våre som kronglete labyrinter. Guds ord oppfattes bare som et ekko i det fjerne. Vi vil gjerne høre, men vet ikke riktig hvor vi er, hvor vi er på vei, eller hvor stemmen kommer fra.

Kanskje kan stillheten være et skritt i rett retning?

Jeg tror vi trenger å søke stillheten stadig. Ikke fordi Gud er langt borte, men fordi vi så lett vender oss bort og går oss vill. Vikler oss i en oppjaget tilværelse av krav og forventninger.

Våger vi å utfordre oss selv i 2012? 

Jeg syns det virker rart om jeg som suser av gårde på livets motorvei, uten videre skulle kunne høre og gjenkjenne Guds stemme iløpet av de fem minuttene jeg har satt av til Bibel og bønn. Stillheten får jo knapt senket seg, før jeg igjen bryter opp og farer videre.

Våger vi å utfordre oss selv til å regelmessig være stille sammen med Gud, litt lenger enn vi er vant med i 2012? Gjerne sammen med en oppslått Bibel.

Det handler ikke om å gi Gud en sjanse. Heller er det å gi oss selv en sjanse. Anledninger til å utsette oss selv for Guds livgivende stillhet og se hva som skjer…

Godt 2012!

For dum til å kjenne Jesus

Ja, du ja! Visste du ikke at kristentroen er for de smarte og vellykkede? Den er nok ikke for deg. Evangeliet er de provoserende nyhetene om at du ikke strekker til…

Jeg mener, du er jo ingen teolog. Og hva kan du egentlig? Kan du synge? Kan du forkynne, tale i tunger, profetere, helbrede eller noe sånt?

 Jeg er sikker på at du både ljuger, ler av frekke vitser, baktaler, og snakker stygt om foreldre. Og du har sikkert ikke lest i Bibelen på lenge. Du strekker ikke til.

 Kom igjen, hvem er det du prøver å lure?

Du kaller deg vel kristen, men alle kan se på mils avstand at du ikke er det. Kom igjen, hvem er det du prøver å lure? Du er for dum til å kjenne Jesus. Se på deg sjøl!

La de smarte og vellykkede ha sin Jesus, så får du bare prøve å gjøre det meste ut av det du har. Glem Jesus. Glem alt det der.

Nei, min venn. La det være med løgnene. Lytt nå til sannheten.

Evangeliet er at èn døde i vårt sted, for vår skyld,

Evangeliet er de gode nyhetene om at ingen av oss strekker til, men at det fins èn som strekker til – i massevis! Hans navn er Jesus Kristus.

Evangeliet handler ikke om hvor smarte eller vellykkede du og jeg er i våre egne (eller andres øyne), men om Han som ønsker oss velkomne nøyaktig slik vi er.

Evangeliet er at èn levde det livet ikke du, ikke jeg, ikke Mor Teresa, ikke Luther, ikke engang Paulus, klarte å leve. Hans navn er Jesus Kristus.

Evangeliet er at èn døde i vårt sted, for vår skyld, og at vi ved ham blir gjenforent med vår rette Far. Hans navn er Jesus Kristus.

Evangeliet er at døden kunne ikke holde på ham. Han stod opp! Jesus Kristus ble oppreist og Han lever i dag og er oss nær hvert minutt, hvert sekund. Alltid.

Evangeliet er at Han som hadde alt ble ingenting, for å gi oss som ingenting hadde alt.

Når løgnens far kommer med sine anklager – da kan vi med ydmykt, men bestemt peke på Jesus og si; ”Snakk med Ham om det der.”

Det er over, finito. Alt søppelet vårt, all synd. Ferdig. Oppgjort.

Ikke se på deg sjøl, se på Jesus Kristus.

(andakt fra iTro.no)

Hva er rett? Hvem bestemmer?

Eksamenstida er egentlig for hektisk til å blogge. Men når det dukker opp saker som den i Aftenposten idag, gjør jeg et unntak. Vi får vite at:

En kiropraktor og samboeren står tiltalt for å ha presset au-pairene sine til å delta i sex-livet sitt. Tiltalen omfatter både menneskehandel og sexkjøp.

Paret har visstnok hatt skriftlige avtaler som tilsier at au-pairene skal delta i sexlivet. Det har vært en del av “jobbeskrivelsen” deres. Men au-pairene, som kommer fra fattige kår, har følt seg presset til å delta for å kunne forsørge familien i hjemlandet.

Det er vel egentlig hårreisende galt? Så langt jeg kan se er iallefall den eneste forskjellen på denne typen menneskehandel og eksplisitt kriminell menneskehandel at samboerparet i her har gitt skriftlig til kjenne hvilke tjenester de ønsker.

“Under vitneforklaringen bekjente mannen seg til livsanskuelsen «natural truism», som for ham betyr at en person må være sitt sanne naturlige selv.”

Vi hører om en tiltalt som ikke mener han har gjort noe straffbart. Snarere tvert imot. Etter hans livssyn, som han i følge Aftenposten kaller “natural truism”, er det rett å  gjøre det som kjennes “naturlig” for ham. (Det innebærer visst blant annet å ha sex med au-pairer.) Livssynet hans trekker altså på mange måter likhetstegn mellom naturlig og rett/godt; “Naturlig = rett”. HALLO?! Snakker vi logisk kortslutning?

Stadig er det noen som tenker at “så lenge du ikke plager andre” faktisk ødelegger moroa. (Hva er det egentlig å “plage” uansett?)

Kiropraktoren gir inntrykk av at han syns han har vært både “grei” og “snill”. Au-pairene og norsk rettssystem er uenig.

Spørsmålene. Hvem har rett? Hvorfor er det galt å utnytte au-pairer seksuelt, selv om kiropraktoren syns det er greit? Og hvordan kan vi vite at det er galt? Er det antallet for/imot som avgjør? Er det følelsene? Lovverket? Menneskerettighetene? Gud?

THINK. 

Pretenders among us…

Husker du Jarod, fra TV-serien The Pretender?

Jarod var geniet som kunne være pilot en dag, FBI-agent en annen, og advokat den neste. Han var som en kamelon som kunne gli inn i ulike roller ubemerket for å løse konflikter og forbrytelser. Ingen visste egentlig hvem han var, bare vi seerne (og folkene i The Center, som med sine onde hensikter prøvde å fakke han.)

En hykler. Det er jo egentlig det Jarod er. En pretender, en som later som. I Jarods tilfelle er hykleriet positivt. Han hjelper jo masse folk og løser uløselige saker. Det er likevel vanskelig å skape noen overbevisende sak for hykleri som anbefalt på en generell basis.

Selve ordet hykler kommer fra det greske hypokrites (hypokritt på norsk). Hypokritt betyr faktisk ´skuespiller` – altså en som utfører en rolle, en som framstår som noe han/hun ikke er.

En virkelig hykler. Fredag 11.11 leste jeg en sak i Fedrelandsvennen om en hykler. Verste sorten. Det var en 60 år gammel mann som nå var blitt dømt for å ha misbrukt sønnen sin seksuelt. Rollen mannen hadde spilt var som kristen. Han var både leder og pastor. Mannen var vel ansett utad og en som gjerne snakket om Guds store kjærlighet til menigheten. På hjemmebane opplevde sønnen en iskald overgriper. En som gjorde livet hans til et levende mareritt fra han var 6 til 13 år. Kontrastene er enorme. Fasaden; god kristen. Bak fasaden; styggen sjøl.

Nå vil det vært lett å putte hykleren i bås. Hyklerne vs oss andre. Er det så enkelt?

Jeg vil peike på tre ting;

1. Vi ta på alvor potensialet for ondskap i hver enkelt av oss. Ta en titt på historien. “Gode” mennesker har gjort grusomme ting helt fra tidenes morgen. Det er ikke bare visse mennesketyper som gjør ondt. Alle har det potensialet i seg.

2. Vi må ta på alvor lysten til det onde i hver enkelt av oss. Nei, denne lysten får ikke alltid utløp, og nei, det betyr ikke at alle blir overgripere. Men den onde lysten, fristelsene og viljen/kraften i oss til det onde må vi ikke bli ignorante ovenfor, men kjempe mot med alle midler.

3. Vi er alle hyklere. Kristne er ikke noe unntak. Vi må slutte å late som noe annet.

Vi kristne pynter også på fasaden, utfører roller og later som om vi er noe vi ikke er, både overfor hverandre og ikke-kristne. Vi forteller gjerne andre om hvor viktig Bibelen er, men leser ikke i den selv. Vi synger sanger med løftede hender, men sitter hjemme og ser porno bak lukkede dører. Vi forteller andre hvor godt det er å ha Jesus i livet, men lever liv som ikke hadde blitt noe annerledes om Jesus ikke var der lenger. Og vi snakker om hans store nåde og tilgivelse og kjærlighet, men møter våre nærmeste med krav, stolthet og egoisme. Hyklere. Hykleri.

Hva syns Jesus om hyklere? Er det èn type mennesker Jesus avviser kategorisk i evangeliene er det hyklere. Sjekk Matt 23:13ff, hvis du er tvil.

Kristne brødre og søstre! Vi er hyklere. La oss ikke late som noe annet, men innrømme det. Først da kan vi forstå at vi er syke og trenger hjelp. Jesus avviser ikke syndere, han avviser hyklere (Luk 18:9ff).

Troll sprekker i lyset. Hyklere dør i møte med Sannheten.

Vi må snakke sant om livet. Det betyr ikke at vi trenger å dele hele livet vårt, med alle, hele tiden. Men det betyr at vi alle kan (bør) finne minst èn person vi forplikter oss på å være helt ærlig med, en vi kan dele livet med, bekjenne synd, bekjenne lysten til det onde.

Vi trenger å øve oss å være konkrete når vi bekjenner overfor hverandre. Be Gud vise oss konkrete synder i livene våre. Det er FRIHET i å bekjenne. Som Gunnar Elstad sa;

Det er lettere å bekjenne at “jeg er en stor synder” enn å si “jeg er en liten tyv”.

Sjekk ut de 10 bud. Sjekk Gal 5:19-21. Vær ærlig overfor Gud og din bror eller søster. Ikke være en hykler. Bli fri.

Helt i 100!

Wow. Plutselig har jeg nådd 100 poster på bloggen!

I den anledning syns jeg det passer godt å peike på Han som er inspirasjon, motivasjon og grunn til at denne bloggen eksisterer; Jesus Kristus. 

La meg stille et spørsmål. Retorisk, kanskje.

Tror du fisken er klar over at vann omgir den på alle kanter?

Vannet er selve grunnforutsetningen for fiskens liv. Jeg ser for meg at laksen kanskje aner at det er noe magisk ved vann, der vandrer oppover i grunne elver, og i små øyeblikk får erfare hvor uutholdelig et liv i luft ville vært…

Det var litt av en sjanse han tok, Gud mener jeg. Da han skapte oss i kjærlighet, i sitt bilde. Frie.

Skapt til å elske Ham, men fri til å nekte. Fri til å bruke all vår energi, all tankekraft, all handlekraft på å avvise hans eksistens. Fri til å ta i bruk alt omkring oss, fri til å nyte alle gode ting. Fri til å ta imot gavene, men avvise giveren.

Lykkelig ignorante.

Hjertet slår, lufta omgir oss, temperaturen er akkurat passelig, maten gir både næring og smaker godt. Vann, som det faktisk er nok av til alle (egentlig) er nøyaktig den væsken vi trenger for å overleve.

Familier, elskede ektefeller, herlige barn, gode venners lag. Kreativitet, nysgjerrighet, opplevelser, sport, musikk. Kosmos, galakser, en ubegrepelig fascinerende jordklode, en vill og vakker natur. Følelser, tanker, ideer. Latter, glede, fryd, lyst. Livet! Smerte, sorg, sinne, lengsel. Livet.

Jesus? Nei, Han trenger vi ikke. Vi har det jo så godt.

JESUS.

Han elsker deg. Han elsker deg, selv om du for lengst har avvist ham. Han elsker deg av hele sitt brennende hjerte, selv om du fortsatt sitter på gjerdet og lurer på om det egentlig er verdt det, å følge Ham. Guds hjerte blør for deg og meg.

“Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (Rom 5:8)

Guds kjærlighet er annerledes enn vår. Den er betingelsesløs. Ubetinget. Der vår kjærlighet fort blir kald om den ikke blir returnert, fortsetter Gud å elske oss, med en brennende iver!

Du og jeg har spyttet Jesus i ansiktet. Vi var ikke der da Han ble korsfestet, men det kunne like gjerne vært du eller jeg som slo naglene gjennom hender og føtter.

Synden vår er at vi ikke elsker Gud, slik vi er skapt til. Det har fått alle mulige slags avskyelige konsekvenser. Kjærligheten er at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Skal vi fortsette å leve som om det bare skulle mangle at nåde omgir oss på alle kanter?

Jesus døde ikke for å gjøre oss bedre. Jesus døde for å gi oss nytt liv. Jesus lever. Han er her. Han er nær! Don´t make him wait. Vend om. Vend hjem.

“Kristus er blant dere, håpet om herligheten!” (Kol 1:27)

Ha ordene på pannen!

“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.  9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.” (5. Mos 6:5-9)

Vers 5 har du helt sikkert hørt før. Jesus oppsummerer hele Guds lov i dette budet i Matt 22:37f. Han sier bare “og av hele din forstand” i stedet for “all din makt”, også legger han til; “og din neste som deg selv”. Av mange ting vi kunne sagt om versene ovenfor, i alle fall dette ene; Gud kjenner mennesker! HAN VET AT VI GLEMMER. Nå har Gud riktignok lovet, i og med den nye pakt (Jesus), at loven skal skrives i hjertene våre, og samvittigheten skal kunne hjelpe oss å minnes, men samvittigheten kan lett forføres og den er langt fra perfekt. Så disse praktiske formaningene fra 5. Mosebok er absolutt ikke uaktuelle. Snarere tvert imot. Bevar dem i ditt hjerte. Les om Jesus. Hør om han. Lytt til ham. La tankene ledes hen mot han. Gi rom for Jesus i hverdagen. Lag gode Bibelvaner. Be. Oppsøk kristne fellesskap, bryt brødet. Gjenta. Med Guds ord er det annerledes enn med jærbuen som sa til kona at han elsket henne på bryllupsdagen, og da hu 5 år seinere lurte fælt på om han fremdeles gjorde det, svarte at han hadde jo sagt at han gjorde det, og skulle gi beskjed om det forandra seg… Hva er det vi skal gjenta? SANNHETEN. Vi trenger å gjenta sannhetene i Guds ord for oss selv og for generasjonene som kommer. Fordi vi glemmer, blir distrahert og fordi vi er uhelbredelige sannhetssøkere hele gjengen. Om vi ikke gjentar Sannheten for hverandre, vil vi finne erstatnings-”sannheter” som vi gjentar for hverandre. Sannheten (med stor ´S´) til Liv. De relative “sannhetene” til død. Snakk om. Ingen revolusjonerende nyhet, men det hjertet flyter over av, taler munnen. Kanskje vi kan se på det som en vekselvirkning? Det vi snakker mye om – vil vi også bli mer opptatt av? Kan vi øve oss i å snakke om Jesus? Ikke som i en konkurranse om hvem som “kan” eller “vet” mest. Men prate om Han. Hvem han var, og er og skal være i all evighet. Det ser ut til at det ikke fins upassende tider å ta opp temaet på… når en sitter hjemme, når en er ute og går, ved leggetid og når en står opp.. Spørsmål; Må det alltid være en annen person tilstede for å snakke om? Eller kan vi snakke med Gud alltid, uansett? You decide. Vi trenger å snakke sant om Gud og om oss selv. Vi trenger å gjøre begge deler! (Hva hjelper det at jeg snakker om hvor ufattelig hjelpeløs jeg er (som er sant) uten at jeg også snakker om Han som er de hjelpeløses hjelper (som også er sant!) ?) Bind dem om hånden. Ha dem på pannen. Dette må jo bare bety at vi skal hamstre heim kristne klær (iallefall armbånd) og tatovere oss gule og blå med Bibelvers. Eller…? Kan det bare bety ha dem med deg – ha dem alltid for øye (og hjerte) – både for din del og andre som ser deg? Skriv dem på dørstolpene. I huset ditt. La Ordet utgjøre rammeverket (portene) i livet ditt. La de være veien inn til livet ditt. La de bestemme hva som får være i livet ditt og hva som ikke får. Og helt bokstavelig; La Guds ord være i HUSET ditt, leiligheten din, rommet ditt. Ikke som støvsamler, heller som livsledsager. Greia er. Vi har ikke skapt oss selv. Om det er sant at Gud er den han sier, at han har skapt oss, skapt verden, og gitt Sønnen sin for at vi skal få leve; Da er det bare veeeldig dumt om vi skal betvile om Han egentlig vil oss vel, og at Ordet om å elske bare er gitt oss for å være kjip…