Hva tenker du på når du ser et sånt bilde?
Jeg tenker at jeg håper det er meg en dag!
Ikke fordi jeg har lyst å ha hullete sko. neinei. Jeg håper det er meg fordi det kan bety at jeg må ha vært så opptatt av noe annet at jeg har glemt å få meg nye sko.
Jeg håper det er meg, fordi det kan bety at jeg har vært så opptatt av å følge etter Jesus hvorenn han går at jeg har glemt av hva jeg har på beina. Kanskje har jeg fine sko. Kanskje ikke. Det er ikke poenget.
Jeg ser liksom for meg at prioriteringsrekkefølgen er annerledes i Guds Rike. At verdiene er av en annen verden på en måte.
Og tenk på historien sånne sko må ha vært gjennom! Talløse møter med mennesker som trenger det. Møter med omsorg, med mat, med varme, med klær og tid til å lytte. Og skoa har fått høre ord om en uendelig kjærlighet, vært med å trøste og bli trøstet. Oppmuntre og bli oppmuntret. De har levd. På skikkelig.
Evangeliet har hatt bein å gå på. Og skoa er merket av det.
Eller?
I realiteten tilhører nok skoa av de (mange mange millioner) som ikke har noe valg når det kommer til hva de skal ha på beina (eller andre ting for den del). En som har nok med å overleve fra en dag til neste.
Og det er aller mest hva jeg tenker på når jeg ser dette bildet.
Vi er så materielt velsigna her i Norge. Vi har så uendelig mye, men likevel så lite. Det vi kan gjøre er å være med å velsigne andre med tinga vi har! Det er en begynnelse hvertfall. Kanskje en start på noe spennende!
Så hvis du trenger du et par med sko, bare gi en lyd! 
Jeg har masse! Du kan få ett av meg, eller gi det til noen andre. Så kan de få bein å vandre sammen med. Det er jo det de er til for på en måte.
